Dette tredelte verket (triptyk) er laget spesielt til utstillingen PORTAL – Mellom kulturer. Verket er rikt på symbolikk og personlige referanser. I sentrum står Frida – et ikon og et kunstnerisk forbilde for meg. Frida Kahlo, kjent for lidenskap, smerte og kompromissløs autentisitet, fungerer her som en portal: hun levde intenst og ærlig, og forvandlet smerte til kunst. Hennes bakgrunn – en tysk-jødisk fotograf som far og en mor med meksikansk og mestisisk opphav – gjør henne til et bilde på kulturmøter og en bro mellom verdener. Fars fotografyrke knytter henne samtidig symbolsk til mitt eget medium.

Jeg trer inn i rollen som Frida, mens min ektemann – i tradisjonell polsk skjorte med parzenica-broderi – representerer en annen kultur. Fridas kjole er en original norsk kjole; tidligere gikk norske bruder ofte i tradisjonelle svarte brudekjoler.

Vi viser hvordan kjærlighet og kunst bygger broer. I midtbilde binder musikken hjertene våre sammen – i tydelig dialog med maleriet De to Fridaene: kunsten som språk, kanal og portal.Triptyket refererer kompositorisk og tematisk til to malerier av Frida Kahlo: De to Fridaene (1939) og Frieda og Diego Rivera (1931).

Alkoholen på bordet er både sosial isbryter og metafor. Flaskene bærer ordene Respekt, Lytt til hjertet, Lidenskap, Lek, Kjærlighet, Vennskap, Ansvar – verdier jeg ønsker å skjenke videre. Fisken peker mot norsk matkultur og kristne referanser: tro, kjærlighet og deling. Maten – søt, salt og pikant – symboliserer livets mangfold, og måltidet blir et bindeledd mellom mennesker og kulturer. Dyrene – hunden og katten – fungerer som en sosial bro: de gjør det lettere å ta kontakt og bryter ned avstanden mellom fremmede.

Fridas temperament – livskraft og intensitet – setter tonen i verket, som er bevisst komponert som en symbolsk helhet. Å leve fullt og helt, med følelser og sanselighet, er idealet jeg bærer. Triptyket er personlig, lekent og dypt symbolsk – en hyllest til livets kompleksitet og fellesskapet rundt gjestebordet.